Biblioteket inneholder evalueringer og studentoppgaver. Hvert sammendrag beskriver en bestemt metode og et bestemt utvalg. Et funn validerer ikke all bruk av plattformen.
Den ti uker lange studien sammenlignet fargekodet feedback på hastighetstap med feedback på konsentrisk hastighet i knebøy. Den fargekodede gruppen utførte flere repetisjoner og hadde større fremgang i én repetisjon maksimum og hopphøyde. Det var ingen gruppeforskjeller i de øvrige styrke-, power- eller muskeltykkelsesmålene.
Bacheloroppgaven sammenlignet AlphaPWR-målt massesenterhastighet med enkodermålt stanghastighet i ett utmattende knebøysett. AlphaPWR passerte de tidlige tersklene for hastighetstap tidligere. Forskjellen så ut til å skyldes større variasjon mellom repetisjoner, og terskler fra enkodermålinger bør derfor ikke overføres automatisk.
Masteroppgaven undersøkte over 15 uker om readiness-mål kunne forutsi knebøyvolum ved 20 og 30 prosent hastighetstap. Sammenhengene var små og avhengige av terskelen. Forfatteren foreslo å kombinere subjektiv readiness, løftehastighet og enkelte svikthopp fremfor å stole på ett enkelt mål.
Evalueringsstudien sammenlignet samtidige målinger fra AlphaPWR og en laboratoriereferanse under svikthopp. I 124 analyserte hopp var de rapporterte gjennomsnittsavvikene små for de undersøkte målene. Hopphøyde avvek i snitt med -0,22 prosent, mens gjennomsnittlig og maksimal kraft avvek med omtrent 1,1 og 1,17 prosent.
Lisa Kristin Dahle, Manuel Alfaro, Gøran PaulsenNorwegian School of Sport Sciences
Den kvalitative bacheloroppgaven undersøkte hvordan to fysioterapeuter erfarte AlphaPWR i behandling og oppfølging. Informantene beskrev objektiv feedback som nyttig for motivasjon, kartlegging og individualisering. Forfatterne presiserte at to intervjuer ikke er representative, og at teknologien skal støtte, ikke erstatte, faglig vurdering.
Den åtte uker lange studien sammenlignet knebøytrening stoppet ved 20 eller 40 prosent hastighetstap. 40-prosentgruppen forbedret maksimal power i benpress mer enn 20-prosentgruppen, mens studien ikke fant forskjeller mellom gruppene for de øvrige sprint- og hoppmålene. Resultatet må ses i lys av det lille utvalget.
Den åtte uker lange studien sammenlignet knebøytrening stoppet ved 20 eller 40 prosent hastighetstap og så på styrke og muskelstørrelse. Maksimal kraft i benpress utviklet seg ulikt mellom gruppene, i favør av 40-prosentgruppen. Maks i knebøy og muskeltykkelse skilte seg ikke signifikant mellom gruppene. Oppgaven er en søsteroppgave til Remme (2023), fra samme treningsintervensjon.
Bacheloroppgaven undersøkte hvordan opplevd anstrengelse og opplevd løftehastighet hang sammen med målt hastighetstap hos styrketrente deltakere. Den rapporterte en sammenheng mellom opplevd anstrengelse og hastighetstap, samt liten forskjell mellom opplevd og målt hastighet i dette utvalget. Begge feedbackformene kan derfor gi nyttig kontekst.
Eksperimentet undersøkte om en akutt endring i løftehastighet vedvarte etter at visuell feedback ble fjernet. Feedbackgruppen økte hastigheten da feedback ble introdusert og beholdt endringen i det neste settet uten feedback. Kontrollgruppen, som ikke fikk feedback, fikk lavere hastighet gjennom settene.
Studien sammenlignet stanghastighet med hastigheten til det samlede massesenteret for person og stang i knebøy. Metodene ga ulike verdier, særlig ved høyere løftehastigheter. Det praktiske poenget er at belastnings- og hastighetssoner bør være spesifikke for målemetoden og ikke overføres direkte mellom enheter.
Manuel Alfaro, Marie Levin MatreNorwegian School of Sport Sciences
Generell forskning på styrke, eksplosivitet, balanse og alder. Dette forklarer den faglige bakgrunnen; det er ikke en validering av Fitness Age-scoren.