Ulike egenskaper. Ulike forløp

Styrke, spenst og balanse sier noe om ulike sider av det kroppen kan gjøre. Fitness Age setter resultatene i sammenheng med alder.

Fitness Age beskriver testprestasjon, ikke biologisk alder.

Tre sider av fysisk kapasitet

Muskelmengde forteller ikke alene hva kroppen kan prestere. Derfor undersøker Fitness Age flere egenskaper.

Styrke

Hvor mye kraft du klarer å utvikle i et kontrollert, statisk trekk. Resultatet vises i kilo.

Spenst

Hvor høyt du hopper. Hopphøyden måles i centimeter.

Balanse

Hvor stødig du står på ett bein. Begge sider kartlegges.

Fra resultat til neste steg

Se på resultatene sammen med PT-en. Hva vil du jobbe med, og hvordan kan treningen tilpasses det?

Gjenta testene under like forhold for å følge utviklingen. Se endringer i sammenheng med dagsform, målevariasjon og treningen som er gjort.

Fitness Age på treningssenteret

For deg som vil vite mer

Forskningsbakgrunn og metode

Muskelmasse forteller ikke hele historien

Aldersforskjeller er ikke bare et spørsmål om høy alder. Metter og kolleger undersøkte styrke og effekt i overkroppen og fant aldersrelaterte forskjeller fra rundt 40 år i sitt materiale. Resultatene varierte mellom kvinner og menn. [4]

Muskelmasse

Janssen og kolleger kartla muskelmasse hos 468 kvinner og menn mellom 18 og 88 år. Muskelmengde beskriver kroppens sammensetning; den er ikke i seg selv et mål på prestasjon. [1] [2]

Styrke

I Health ABC-studien av eldre voksne falt beinstyrken raskere enn den fettfrie beinmassen over tre år. Endring i muskelmasse forklarte ikke hele endringen i styrke. [3] [9]

Eksplosiv prestasjon

Studier av mekanisk effekt og rask kraftutvikling undersøker ulike sider av eksplosiv prestasjon. Resultatene avhenger av testen, muskelgruppen, alder og kjønn. [4] [5] [6] [7] [8]

Balanse trenger sin egen målestokk

Å stå på ett bein med lukkede øyne måles i tid. En kraftplattform kan undersøke svai under en bestemt test. Begge sier noe om balanse, men de gir forskjellige mål. Springer og kolleger undersøkte ståtid hos 549 friske voksne; Era og kolleger brukte blant annet kraftplattform i en finsk befolkningsundersøkelse. [10] [12]

Ståtid og plattformens DIF-resultat beskriver forskjellige målinger og kan ikke brukes om hverandre. Prosent av ståtid er heller ikke det samme som prosent av kraft eller muskelmasse.

Metode og forbehold

RFD betyr hvor raskt kraften øker, for eksempel newton per sekund. Mekanisk effekt er kraft multiplisert med hastighet og måles i watt. De er ikke samme størrelse. Hopphøyde i centimeter er heller ikke et direkte effektmål.
En tverrsnittsstudie sammenligner personer i forskjellige aldersgrupper. En langtidsstudie følger de samme personene. Resultater fra disse metodene kan ikke uten videre brukes om hverandre.
Studiene bruker ulike utvalg, testprotokoller og muskelgrupper. Gruppemønstre er ikke en prognose for et enkelt menneske eller et biologisk tak for hva noen kan oppnå.
Denne litteraturen validerer ikke Fitness Age-algoritmen. Skårens pålitelighet og følsomhet for endring må dokumenteres særskilt. Fitness Age beskriver testprestasjon sammenlignet med et aldersreferansegrunnlag, ikke biologisk alder.

Kilder

Disse 12 referansene gir bakgrunn for egenskapene og målemetodene. De er ikke direkte kilder til hvert prosentpunkt i en felles alderskurve.

Janssen, I., Heymsfield, S. B., Wang, Z., & Ross, R. (2000). Skeletal muscle mass and distribution in 468 men and women aged 18–88 yr. Journal of Applied Physiology, 89(1), 81–88. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Mitchell, W. K., Williams, J., Atherton, P., Larvin, M., Lund, J., & Narici, M. (2012). Sarcopenia, dynapenia, and the impact of advancing age on human skeletal muscle size and strength: A quantitative review. Frontiers in Physiology, 3, 260. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Goodpaster, B. H., et al. (2006). The loss of skeletal muscle strength, mass, and quality in older adults: The Health, Aging and Body Composition Study. The Journals of Gerontology: Series A, 61(10), 1059–1064. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Metter, E. J., Conwit, R., Tobin, J., & Fozard, J. L. (1997). Age-associated loss of power and strength in the upper extremities in women and men. The Journals of Gerontology: Series A, 52A(5), B267–B276. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Skelton, D. A., Greig, C. A., Davies, J. M., & Young, A. (1994). Strength, power and related functional ability of healthy people aged 65–89 years. Age and Ageing, 23(5), 371–377. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Alcazar, J., et al. (2020). Age- and sex-specific changes in lower-limb muscle power throughout the lifespan. The Journals of Gerontology: Series A, 75(7), 1369–1378. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Klass, M., Baudry, S., & Duchateau, J. (2008). Age-related decline in rate of torque development is accompanied by lower maximal motor unit discharge frequency during fast contractions. Journal of Applied Physiology, 104(3), 739–746. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Thompson, B. J., et al. (2014). Age-related changes in the rate of muscle activation and rapid force characteristics. Age, 36(2), 839–849. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Hughes, V. A., et al. (2001). Longitudinal muscle strength changes in older adults: Influence of muscle mass, physical activity, and health. The Journals of Gerontology: Series A, 56(5), B209–B217. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Era, P., et al. (2006). Postural balance in a random sample of 7,979 subjects aged 30 years and over. Gerontology, 52(4), 204–213. Åpne kilde (åpnes i ny fane)
Rezaei, A., et al. (2024). Age-related changes in gait, balance, and strength parameters: A cross-sectional study. PLOS ONE, 19(10), e0310764. Åpne kilde (åpnes i ny fane) · Les rettelsen fra 2026 (åpnes i ny fane)
Springer, B. A., Marin, R., Cyhan, T., Roberts, H., & Gill, N. W. (2007). Normative values for the unipedal stance test with eyes open and closed. Journal of Geriatric Physical Therapy, 30(1), 8–15. Åpne kilde (åpnes i ny fane)

Forskningsbiblioteket